Tåler dagens båter tøff havseilas?

For ti år siden ble jeg sittende og prate med markedssjefen for et av det store internasjonale båtverftene under London Boat Show. Han sa: – Våre undersøkelser viser at nesten all båtbruk dreier seg om korte turer i fint vær nær hjemmehavnen. Egentlig burde vi ha bygd husbåter.

Utsagnet brant seg fast i meg, og jeg har tenkt på dette siden når nye modeller er blitt sluppet på markedet. Utviklingstrenden i båtmarkedet de siste 20 årene har tydelig gått i retning av sosiale og komfortable båter.

Det er lenge siden seilbåtforhandlerne sto på stand og fortalte om stormfokk, tryseil og selvlensende cockpit. Nå viser man frem store vinduer, badeplattformer og sofagrupper. Folk vil ha plass og komfort, utsikt og lys. Dype og mørke båter med trange køyer og lebrett er ikke på moten lenger.

Svært mye positivt har skjedd på båtmarkedet de siste 20 årene. Ikke minst er det blitt mye enklere å navigere. GPS gir eksakt posisjon til enhver tid. Det er nærmest et mirakel for oss som har sittet på dekk med sekstanten og forsøkt å finne horisonten på stormsjø i Nord-Atlanteren.

Verden er blitt mindre, og det er blitt enklere å dra på langtur enn noen gang, men spørsmålet er om dagens båter er bygd for påkjenningene en jordomseiling medfører. Frilanser Øyvind Bordal har seilt til Vest-india og snakket med båteiere underveis. Han konkluderer med at dagens båter ikke lenger bygges for evigheten.

I Spania møtte Bordal et par som hadde kjøpt ny båt. De fikk problemer med styringen. Det viste seg at rorlagrene var nedslitte. Ifølge forhandleren måtte de normalt skiftes etter 5000 nautiske mil. Det holder jo ikke engang til en kvart jordomseiling. I en annen båt var festet til kjølboltene i kryssfiner, og en tredje hadde innredning med kjernemateriale som sugde fukt.

Nå er ikke tekniske problemer noe nytt for båtfolk. Da jeg seilte til Vestindia på 1980-tallet, falt roret av utenfor Kanariøyene og vannet fosset inn gjennom rorhylsen. Det viste seg å være en byggefeil, og det finnes drøssevis av eksempler på dårlige løsninger også på gamle båter. Men i gamle dager ble båtene bygd for å vare. Skrogene var solide, dekksutstyret kraftig dimensjonert og innredningen hel ved.

Slik er det ikke lenger. På mange måter er det logisk at produsentene tilpasser seg markedet. Når det store markedet utgjøres av folk som ønsker sosiale opplevelser og godværsseilas, hadde det vært rart om båtene ble bygd for storm og langtur. Industrielle produsenter har heller ingen incentiver for å bygge båter for evigheten. Båtbransjen som alle andre bransjer ønsker utskiftning for å holde produksjonsvolumet oppe. Nye trender og nye moter i kombinasjon med spinklere løsninger bidrar til hyppigere båtbytte.

I sommer seilte jeg over Nordsjøen i en ny Jeanneau. Det var en flott opplevelse, men både dekksutstyr og innredning var svært spinkelt sammenlignet med «Berge Viking», som jeg seilte med på havseilerkurs over Nordsjøen på 1980-tallet.

Vi må innse at prisforskjell som regel henger sammen med kvalitetsforskjell. En båt med innredning i hel ved koster mer enn en båt med moduler bygd av finérplater.

For 20–30 år siden var det få som hadde råd til store seilbåter. Det er flott at vi i dag kan få store og lekre seilbåter til en pris som flere kan klare. Fortsatt bygges det også dyrere og mer solide båter. Vi har rett og slett fått en større produktvariasjon.

Men ikke alle båter bygges for jordomseiling.