To suverene vinner-lag

Færre poeng lot det seg ikke gjøre å få i mesterskapet; med ni strake, tellende førsteplasser og ni poeng toppet det nederlandske laget resultatlisten i suveren stil. Seilasene de måtte stryke var det også stil over: En 1. og en 2. plass!

PROFFE SEILERE. – De er proffe, har optimalisert båten sin og trener hele tiden. Da blir man god da, så enkelt er det, sier Ole-Petter Pollen til SEILmagasinet.

Mischa Heemskerk som nå er 37 år, startet med flerskrogseiling som 7-8-åring, og han jobber nå som coach for et America’s Cup-lag.

Ole-Petter Pollen og makkeren Pål Kirkebø var like klare toere, og som beste norske lag kunne de også smykke seg med norgesmesterskapsmedaljer i gull. Ole-Petter som selv har seilt på et høyt internasjonalt nivå og kan se tilbake på en olympisk sølvmedalje i Flying Dutchman, sier at det er så enkelt som at det lønner seg å trene.

INTERNASJONAL RUTINE. – Det norske miljøet består av en gjeng herlige entusiaster som ikke har tid til å trene i nærheten av hva nederlenderne gjør, men den dagen det kommer et ungt, norsk lag som virkelig trener, kommer vi til å bli slått hele gjengen, sier Pollen, som forteller at han og Pål Kirkebø bare har vært på vannet tre ganger siden Færderseilasen. Overtrent er de med andre ord ikke…

På den annen side, de tre treningene ga maksimal uttelling. Ole-Petter Pollen har geleidet SEILmagasinet inn til en «secret» video som er fra treningen de hadde med flerskrogseileren Per Ferskaug i høst.

– Per har gitt oss mye gjennom tre treninger i høst; han er virkelig god og ikke minst ydmyk i forhold til sine kunnskaper, sier Ole Petter Pollen, som også sier:

– Vår fordel er at vi har internasjonal rutine, vi har lært å plukke opp det vesentligste av hva utlendingene holder på med og sjalte ut det uvesentlige, sier han som en slags forklaring på egen innsats og plassering.

KONTiNUITET. Suveren teknikk og evne til å holde toppfart kontinuerlig – spesielt i mye vind – er den store forskjellen på nederlenderne og resten av gjengen som seilte i Moss.

– Og når farten er 20–25 knop, så bli avstandene store når du klarer å seile fort i lengre perioder enn konkurrentene, sier Pollen.

– I lite vind seilte vi imidlertid ofte lurere enn dem og fikk uttelling for det, sier han.

HEVET NORSK NIVÅ. Ole Petter Pollen kunne konstatere at nivået på de norske seilerne har løftet seg betydelig det siste året. Tidligere var svenskene klart bedre, men i mesterskapets siste seilaser som foregikk i frisk vind, var det hovedsakelig nederlenderne og fire norske lag det dreide seg om – før alle svenskene.

– Det var morsomt å se, sier Pollen.

Han synes også det var morsomt at Peer Moberg stilte til start – uten å ha satt sine ben i en F-18 før.

LIVREDD. – Han fikk vist hvilken god seiler han er og vant flere av startene, men han innrømmet at han var litt livredd når de skulle falle av ved toppmerket. Når en F-18 faller av fra ca. 70 grader sann vind og ned til 110 grader, akselerer den kraftig – fra kanskje 15 til 25 knop – og det er et voldsomt press. Da gjelder det å holde seg fast. Vi kaller det dødsvinkelen, sier den nybakte norgesmesteren Ole Petter Pollen til SEILmagasinet.

Peer Moberg som seilte sammen med Andres Rustad, ble nr. 15 totalt og var 5. beste norske lag.

SUVEREN. Som nederlenderne var han og Kirkebø like suveren blant nordmennene, for sees de norske seilernes plasseringer isolert, sto de igjen med åtte seire og en 2. plass som tellende resultat.

Sølvmedaljene i NMet gikk til Hans Ulrik Grünert (Viken) og Eirik Gravdal (Stavanger), mens Hans-Christian Grande (Moss) og Tim Sandberg (KNS) tok bronse.

Se komplett resultatliste.

Moss Seilforening sto for et glitrende arrangement.

– Nederlenderne var meget imponert over hvordan Moss Seilforening gjennomførte mesterskapet på og mente det holdt høy standard – både ute på banen og ikke minst på land, sier mossingen Pollen, som viser tydelig stolthet over moderforeningen sin.