Må dele kysten med andre

Den sjette uka av seilasen vår langs norskekysten er lagt bak oss, og vi er i midten av eventyret. Når du har fri over tid, fri fra alt annet enn det du velger å gjøre er det noe som skjer. Hodet går ikke på autopilot, men gir seg tid til å ta inn større inntrykk. Inntrykkene tar lengre tid og blir dypere. Bruke øyeblikk til å følge med på en måkes ferd gjennom vinden, og ta seg tid til å tenke over dens balanse med vinden og bølgene – og å la seg fascinere. Før turen var måkeskriket et leven, nå er det en del av den harmonien vi lever i. Det passer inn. 

Fulle brygger i Henningsvær

Neste stopp på turen ble Henningsvær, ei lita time fra ankerfeste vårt i Ørsvåg. Vi ankom fulle brygger og kaier og la oss som båt nummer tre på ei rekke. I Henningsvær var det blues og rock festival – Codstock. Det var skikkelig deilig å dra på en konsert, kjenne feststemning og prate med glade mennesker hele kvelden. Henningsvær var utenom livet et flott sted med flere koselige plasser og ta seg noe å drikke eller spise. Absolutt verdt et besøk. Videre dro vi til Nusfjord, et lite fiskevær som var veldig hyggelig – dessverre fikk vi ikke noen egnet plass å ligge så det ble med en rusletur på land før vi dro videre og ankret opp like i nærheten ved Straumøya. Vi lå godt for anker og hadde bestemt oss for å dra tidlig neste dag da været skulle ta seg opp utover dagen. Vi hadde en god etappe foran oss mot Melbu på 50 nm. Med en viss usikkerhet om at det kunne bli godt med sjø, så vi oss ut steder å gå inn langs ruta dit. Det ble godt med sjø, ikke noe uvær – men 10 m/s og bølgehøyde på 3m er ikke noe gøyal tur når du har tid til å vente. 

Avvist fra privat brygge

Vi valgte å gå inn halvveis på turen, slitne og litt kvalme selv om kroppen begynner og bli sjøvant. Dessverre var det ingen plass på den lille gjestehavna og vi la oss til på ei privat brygge for å hvile. Vi sjekket ut om vi kunne ligge der, men det var ikke i orden. Det var litt tøff beskjed og få når du er temmelig gåen. Men det gikk bra, vi fikk hvilt og spist litt og satte kursen mot Melbu. Det var jo ikke uvær, men en ubehagelig tur. I Melbu var småbåthavna godt beskytta mot vinden. Regnet satt inn med kraft da vi skulle legge til og en tyskmann kom ut for å ta imot fortøyningstau. Ingen nødvendighet, men utrolig fint med en slik gest fra en nabobåt. En slik dag minner en på at en tjeneste kan bety mye, om det er å få ligge litt i havn eller å ta imot et tau. Du vet aldri hvor mye en tjeneste kan bety, vær god mot de menneskene du møter og tørr å gi noe uten å forvente noe tilbake – vær et medmenneske. Vinden skulle blåse mer opp dagen etter og vi planla derfor en kort etappe til Stokmarknes. Vi ønsket bare forflytte oss og se noe annet. Vi fikk oss en god middag på brygga der og så på brannmenn øve på redning i sjøen. 

Ingen topptur

Dagen etter dro vi mot Andøya, et sted vi har gledet oss til å se. Vi la oss til i Risøyhamn, ellers på øya var det dårlig med muligheter for å legge seg til med båt. Dette er første gang på turen vi har sett barrieren med å reise med seilbåt. De flotte fjellturene vi ville gå var ikke tilgjengelig uten bil og Andøya forble et sted vi lå for havn før neste etappe. Vi var litt skuffa, en seilbåt gir muligheter for opplevelser og synsinntrykk du aldri får på land – en tur til et utsiktspunkt blir en sagablott i forhold. Allikevel noen begrensinger er det, en må gjøre noen valg. Vi gjorde det ikke vanskeligere enn å dra videre til Senja der vi la til i havna Hamn. En flott havn, men allikevel ikke helt ved den toppturen vi hadde tenkt. Vi har funnet ut at så fort du kommer opp noen høydemeter er det uansett en fantastisk utsikt, så dagen etter tok vi toppturen Sukkertoppen som vi kunne gå til fra havna. Det var helt nydelig. 

Mot Tromsø

Bildene vil ikke vise sannheten, ikke det inntrykket du får ved å være der. Luften som lukter av fjære og fjell i en god blanding, bølgene som skvulper over skjærene der nede og muligheten til å forflytte blikket og fokusere der det er interessant akkurat nå. Dette er definisjon av ro, en ro som gir muligheten til å ta inn sanseinntrykk hver for seg for deretter og blande dem sammen til gode følelser. Planen videre er å ankre opp en plass på veien mot Tromsø, vi får besøk som lander med fly der lørdag. Deretter er det returen langs norskekysten. Vi gjør oss klare for nye steder, opplevelser og inntrykk med litt høyere temperatur etter hvert.

Bilde 6 Utsikt til Hamn i Senja fra Sukkertoppen