Rett opp, rett ned
Fra småbåthavnen i Djupvika går den siste påsketuren mer enn tusen meter rett opp – og rett ned. Se bilder og video.
Hovedbilde: Thomas og Stupert vel tilbake ved båten etter turen.
Djupvika, Kåfjordalpene
Glem gnagsår, støle lårmuskler og tre og en halv timers vertikal klatring oppover fjellsiden med sko som stadig kjennes tyngre ut etter hvert som vi nærmer oss toppen.
Utsikten fra den 1112 meter høye Storhaugen i Kåfjordalpene er verdt alt sammen. Sola skinner fra skyfri himmel over Kåfjordsalpene og Lyngsalpene på motsatt side av Lyngenfjorden, og nysnøen ligger fortsatt urørt fra toppene ned til vannkanten de fleste steder.
Med østerrikske Thomas Rabl som som leder for gruppen vår, legger vi vei fra brygga hvor vår Delphia 37 ligger fortøyd i havnen. Thomas er profesjonell fjellguide fra hjemlandet, og han har klatrer og besteget fjell over hele verden sammen med kona Daniela.
De første hundre høydemeterne går gjennom landskap med lave buker og myk snø. For en noe uøvd randonneskiløper som meg, er det uvant å gå med såpass tunge støvler og med korte ski. Fellene under skoene viser seg å være uvurderlige når vi begynner den virkelige klatringen oppover snaufjellet.
Antydningen til gnagsår stopper også effektivt ved hjelp av plaster etter en times tid, slik at eventuelle uinngådde sko ikke skal ødelegge idyllen.
Etter tre timer med sakte gange, fotostopp og korte drikkepauser er vi opp ved målet; Storhaugen. Herfra har vi en storslagen 360 graders utsikt over fjorden og de nordnorske Alpene.
Etter en kort spise- og symbolsk snapsstopp på toppen er det klart for desserten: Tusen meter med mer eller mindre upløyd pudder, som likevel ikke er verre enn at til og med en langrennsløper med middels erfaring fra slalombakken for nesten tyve år siden klarer seg helt greit nedover fjellheimen..
Om det frister til gjentagelse? Gjett...
Se video: