Utkikken
Det kan hende de beste
Natten 29. november opplevde Wouter Verbraak og mannskapet i Volvo Ocean Race-båten «Team Vestas Wind» alle seileres mareritt: I 19 knops fart smalt «Team Vestas Wind» på grunn på revet Cargados Carajos Shoals ved Mauritius i Det indiske hav.
Havariet kom som et sjokk. Ikke bare på navigatøren og mannskapet for øvrig, men på alle som følger Volvo Ocean Race. Verbraak er regnet for en av verdens beste navigatører. Likevel smalt han altså på grunn for fulle seil. Hvordan kunne det skje?
Vi snakker tross alt om en øygruppe på ca. 15 kvadratkilometer med omkringliggende rev ca. 250 nautiske mil nordøst for Mauritius. Selv har Verbraak fortalt at revet ikke fremkom på det elektroniske kartet han benyttet. Og mye av tiden hadde han brukt på å undersøke den varslede tropiske stormen i området, som i seg selv bød på visse utfordringer.
– Jeg sjekket kartene før jeg tok en hvil etter en lang og strevsom dag. Alt jeg så var dybder på 42 og 80 meter. Jeg kan forsikre om at vi går nøye gjennom seilingsområdet før start. Vi bruker papirkart, Google Earth og andre verktøy. Men vår planlagte rute ble endret rett før start. Jeg antok at jeg hadde godt med data for området vi skulle seile i, og at jeg kunne studere den nye ruten underveis, sier han i et intervju i denne utgaven av Seilas.
Heldigvis ble hele mannskapet berget etter det dramatiske havariet, og i skrivende stund håper «Team Vestas Wind» at båten vil bli reparert, for igjen å kunne delta i de to siste etappene og tre siste in port-seilasene i Volvo Ocean Race. For Wouter Verbraak er imidlertid seilasen over. Som navigatør fikk han naturlig nok skylden for havariet.
De færreste av oss er i nærheten av de kvalifikasjonene som kreves for å bli navigatør i Volvo Ocean Race. Men selv de beste kan altså gjøre fatale feil, og det er i grunnen ganske skremmende. Det blir for enkelt bare å skylde på elektronikken. Selvsagt er det et åpenbart problem når kartene ikke viser grunnene, men den dypere lærdommen er at man aldri kan gjøre hjemmeleksen for nøye.
Grunnlaget for sikker navigasjon er god planlegging. Det dreier seg i bunn og grunn om å redusere risiko mest mulig. Forandring i rutevalg, en stresset situasjon med tropisk storm i anmarsj og svikefulle kart som ikke viste de forræderiske revene, var de uheldige omstendighetene som førte til havariet for Team Vestas.
Variable kartdata i elektroniske kart er en kjent problemstilling for båtfolk flest. Mens GPS-systemet gir svært presis posisjonsangivelse, kan kartdataene være gamle og upresise. Undertegnede har ved noen anledninger opplevd å seile over land, ifølge kartplotteren, med kart basert på over hundre år gamle oppmålinger.
Man må sjekke kartdataene nøye, og da særlig i de elektroniske kartene. Samtidig må man også være klar over at ikke alle grunner er kartlagt. Verken kartplotter eller papirkart kan erstatte behovet for å holde god utkikk. I våre dager forveksler vi ofte utstyr og hjelpemidler med sikkerhet, men frykten er den beste garantisten for sikker seilas.
Jeg husker en seilas fra Madeira til Kanariøyene. Vi navigerte med sekstant på et stort kart over det østlige Atlanterhavet, og blyantstreken gikk omtrent over de små klippeøyene som heter Islas Selvagem. Vi surfet av gårde på store sjøer. Jeg satt på dekk med hjertet i halsen og speidet ut i nattemørket. Plutselig brøt måneskinnet gjennom forrevne skyer og lyste opp øyene noen hundre meter i le av oss. Da slapp frykten taket.
De gangene jeg har gått på grunn, har det som regel vært fordi jeg har tatt for lett på det.
Etter et år med rekordmange grunnstøtinger, kan vi alle ta lærdom av «Team Vestas Wind»s havari. Særlig fordi moderne båter med flat bunn og dype kjøler er svært sårbare for grunnstøtinger.
Når grunnstøtinger kan hende de beste, må vi alle følge godt med.