Et smadret paradis

Karibia er et populært mål for mange norske langturseilere, men nå ligger båtvrakene slengt utover palmestrendene på mange av øyene.

De såkalte Små Antillene er på kort tid blitt rammet av to tropiske orkaner i kategori fem, som innebærer vindstyrker over 251 kilometer i timen. Stikker du hånden ut av bilvinduet på motorveien, så blåses den fort bakover. Vindstyrke opp mot 347 kilometer i timen, som er blitt målt i høstens orkaner, er nesten ikke til å fatte.

Trykket fra vinden er proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens. Derfor får vi beretninger om at «Irma» og «Maria» har løftet med seg biler, båter og containere på sin vei over de karibiske øyene. Blant definisjonene på en kategori fem orkan er at den ødelegger alle bygninger som ikke er av stål eller betong. Selv såkalte «hurricane holes» har ikke gitt nevneverdig beskyttelse for de rasende stormene, som skal ha ødelagt 80 prosent av charterbåtene på British Virgin Islands.

Mange menneskeliv er gått tapt. I Florida er tallet oppunder hundre døde. På de små karibiske øynene er tap og skader store. Bilder fra St. Martin, Dominica, St. John og Puerto Rico minner om utbombede områder.

Men selv om kraften i de tropiske orkanene er stor, er utbredelsen ofte er ganske liten. «Maria» feide inn fra Atlanterhavet over Dominica, der foreløpig 15 mennesker er meldt omkommet. En dagsseilas lenger sør opplevde Martinique storm, men ikke den voldsomme orkanen. Enda et par dagsseilaser videre sørover befant Grenadinene seg utenfor også stormene.

Seilere diskturer om en solid eller en rask båt er sikrest i uværsområder. Med dagens gode værvarslingstjenester vil det normalt være mulig å seile unna en orkan. En orkan beveger seg vanligvis med en hastighet på mellom åtte og ti knop, og kursen er nokså forutsigbar. Med fri seilingsbane vil det da som regel være mulig å komme seg unna uværssenteret i tide.

Sjøfolk har til alle tider visst at orkanene er sesongbetonte. I Karibia og Nord-Atlanteren er sesongen fra juli til november. I østlige Karibia og langs den amerikanske østkysten er den høyeste risikoen for orkaner fra midten av august til midten av september, mens det i vestlige Karibia er vanligst fra midten av september til begynnelsen av november. Helt sør i Karibia, på de såkalte ABC-øyene, forekommer orkaner ytterst sjelden.

Orkaner begynner som tropiske stormer, dannet over det varme vannet i Atlanterhavet vest for Afrika. 2017 har vært en uvanlig aktiv sesong, som antas å skyldes at vannet har vært uvanlig varmt. Under en normal orkansesong, kan man forvente et gjennomsnitt på åtte til elleve tropiske stormer, hvorav fem til syv av disse utvikler seg til orkaner.

Menge mener at menneskeskapte klimaendringer står bak årets kraftige orkaner. Amerikanske forskere ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) antyder at orkanene kan komme til å bli sterkere i det neste århundret fordi jorden blir oppvarmet. Statistikk viser imidlertid at antallet tropiske sykloner har minket de siste ti årene på verdensbasis, men antallet sykloner i kategori fire og fem har økt.

Mange mennesker i Karibia står helt på bak bakke etter høstens orkaner, og Øivinn Brudevoll er blant norske seilerne som tar initiativ til å hjelpe lokalbefolkningen. Det er mye som skal bygges opp igjen i de fattige små landene. Flere norske seilere har fått ødelagt båter i opplag, mens andre har klart seg bra. I denne utgaven kan du lese om familien Paulsen som etterlot sin Bostrøm 37 i Puerto Rico. Takket være gode forberedelser reddet de båten gjennom uværet.

Men det er ingen tvil om at produsentene av charterbåter får nok å gjøre i tiden som kommer.

Ole Henrik Nissen-Lie, ansvarlig redaktør