Utkikken:
Ustø kurs i Stortinget
«Den som vet hvordan lover og pølser blir lagd, får aldri mer en rolig natts søvn». Den politiske prosessen rundt redningsvest minner en på sitatet fra Tysklands første kansler, Otto von Bismarck.
Politikerne har i år omsider grepet tak i den utmerkede rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt, som Sjøfartsdirektoratet utarbeidet på bestilling av daværende næringsminister, Trond Giske (Ap).
Blant tiltakene for å styrke sikkerheten fra ekspertgruppen bak rapporten, er påbud om bruk av redningsvest i åpen båt under fart. Eneste representant i gruppen som gikk mot påbud, var daværende president i Norges Seilforbund, Peter L. Larsen. Seilernes representant tvilte på effekten av et påbud, og han mente at vurdering av vestbruk burde ligge hos skipperen. Dette er en holdning som Seilas deler, og som ikke er blitt svekket gjennom vårens «harseilas» i Stortinget.
Ap la frem et forslag om påbudt bruk av vest i båter under åtte meter under fart, og møtte straks partipolitiske særinteresser. Miljøpartiet kunne stille seg bak et forslag som unntok seilbåter og robåter fra lovforslaget. Deretter fikk SV med seg Krf på en familiepolitisk variant om påbudt bruk om det er barn om bord. Sistnevnte forslag vant gjennom under votering i Stortinget, men voteringen ble senere opphevet fordi det under avstemningen befant seg for mange politikere i salen.
Stortinget sendte så ballen tilbake til Regjeringen med beskjed om å legge frem et bredere forslag basert på hele rapporten fra Sjøfartsdirektoratet. Mye tyder på at det går mot påbud om bruk av redningsvest i en eller annen form, men ikke nå i sommer.
Det er et prisverdig mål å få ned antall drukningsulykker, men prosessen i Stortinget demonstrerer at påbud ikke er veien å gå. Et sakelig forslag som blir pervertert av partipolitiske kjepphester, er neppe det mest treffsikre tiltaket for å bedre sikkerheten på sjøen. Tvert i mot kan det bidra til å undergrave den ansvarsfølelsen som de aller fleste båteiere i dag viser.
Halvparten av den norske befolkningen er om bord i en fritidsbåt i løpet av året. I fjor druknet 119 mennesker i Norge, de færreste fra båt. De fleste drukningsulykkene var fall fra brygge, rafteulykker i elver, drukning i bil og på strand. Kun 34 drukninger relaterte seg til fritidsbåter, ifølge Rednings-selskapet, og her har fisketurister og fyllekjøring med fartsmonstre vært sterkt overrepresentert de siste årene.
Statistikken viser med andre ord at 0,01 promille av de som var i båt i fjor, druknet, og noen store ulykker sto for en stor andel av dette. Ellers er det stort sett eldre menn alene i båten som drukner. Da blir det feil å kriminalisere mannskapet i en seilbåt som tar av seg vesten en solskinnsdag på fjorden i laber bris.
Statistikken viser at de fleste båtfolk klarer seg utmerket i dag. Det er ikke påbud, men godt sjømannskap som skaper sikkerhet på sjøen.
Seilas ønsker alle sine lesere en riktig god og sommer! Gjerne med vest.