Test fra arkivet: Albin Cumulus
Seilegenskaper i høysetet
I Cumulus er seilegenskapene satt i høysetet. Velholdet båter er etterspurte – også i utlandet. Se opp får svake ror og dårlige motorfester.
Vi tar frem tester fra arkivet og gjør dem tilgjengelig på SEILmagasinet.no. Vi har gått 23 år tilbake og funnet en test av Albin Cumulus som en bruktbåtduell mot Maxi 84. Testen ble skrevet og utført av Curt Gelin. I dag er disse båtene 40 år gamle, og en bra brukt Cumulus koster under 100 000 kroner på bruktmarkedet.
Vi har ambisjoner om å hente frem en ny test hver uke, som vil ligge åpent for alle i syv dager. Videre vil den havne i vårt enorme digitale testarkiv.
Albin Cumulus var en utfordrer blant familiebåtene da den ble introdusert i 1978. Peter Norlin hadde tegnet en hel serie båter for de sammenslåtte firmaene Shipman og Albin Marin, og Cumulus var den båten verftet hadde størst forventninger til.
Albin Marin la vekt på å presentere blanke skrog med fin finish og en lokkende innredning; med blant annet ovn, stor vinkelbysse og fem fine køyer. Men samtidig sparte de på innredningen og utstyret. Den fikk «lavpris-rigg», billige seil og ble utstyrt med jernkjøl. Dette til tross; prisen havnet på noen tusenlapper mer enn Maxi 84.
For å øke salget ble Cumulus også solgt som selvbyggerbåt. I markedsføringen het det «nesten ferdigbygd». Kjøperne måtte montere alle løse tredeler, koble strøm og vann og montere alle dekksbeslag.
Det er ikke lett å se forskjellen på en verft- og selvbygd båt. Den er minimal, ettersom tredelene var prefabrikerte og bare å sette på plass i basisinnredningen.
Gode seilegenskaper
Peter Norlin er som regel en garantist for gode seilegenskaper. Båten er fin å seile, har et passelig bestemt rortrykk og den blir ikke ubehagelig tung under presset spinnakerseilas.
Båten manøvrerer godt og dreier rundt med liten radius. Båtens sterke side er kryss i frisk vind. Skroget er nesten gammeldags dypt og har et relativt stort deplasement. Dette gir en myk gange i sjø.
Stivheten er behagelig. Med fullt storseil og kryssfokk balanserer båten fint og løper med et herlig driv i 12 m/sek. På unnavind er det store roret godt å ha, og den klarer seg godt på skarp spinnakerseilas uten å broache.
Godt på dekk og i cockpiten
Cumulus har et tradisjonelt dekk med brede og plane yter å gå på.
Forstaget er trukket et stykke inn på dekk, hvilket gjør at man får en liten avsats å trå på når man skal i land. Dekksmønsteret er ikke supereffektivt, men lett å holde rent.
Alle fall, rev og trimliner er ført akter til cockpiten og teites av to vinsjer på hyttedekket. Linene låses av vinsjavlastere. Men de er for små og holder ikke godt nok.
Cockpiten er utmerket; dyp, lang og med passelig avstand mellom benkene. Den har også et lite brodekk, som gir sikkerhet i hardt vær og er en velkommen avsettingsplass i havn når maten skal serveres opp gjennom luken.
Man sitter godt på cockpitkarmene. Selvhalende vinsjer var standard, men de har bare én utveksling og er ett nummer for små. Storseilshalingen er kun festet til en bøyle i dørken – en dårlig løsning.
Billig brøkdelsrigg
Cumulus har brøkdelsrigg med vinklete salingshorn og et merkverdig diamantstag mellom toppen og bunnen av masten. Det synes overflødig. Masten er billig med dårlig pass mellom gods og beslag flere steder.
Den løpende riggens tau- og vaierkvalitet er heller ikke noe å rope hurra over. Standardseilene er fra Hong Kong, og dukkvaliteten er så som så. På eldre Cumuluser pleier seilene å være hele, men svært bakbusete. Nye seil – gjerne med en fokk på rull så man kan seile i alt fra 2 – 20 m/sek uten å gå på dekk – er en god investering.
Kompakt innredning
Skyveluken er lang og bred, noe som gjør adkomsten til salongen enkel. Båten har fem fine køyer; den lengste er 210 cm lang. Forpiggen er godkjente 200 cm. Et kompromiss er at babordkøyen går innunder byssa, og for å få tilstrekkelig lengde må ovnen løftes opp.
Salongkøyene har oppfellbare ryggstøtter som sengetøyet kan gjemmes bak. Byssa er i vinkel helt akter og man må trå over en del av avsettingsplassen når man klatrer opp i cockpiten. Det er godt med skap- og stueplass. Byssa er relativt kompakt, men alt i alt funksjonerer den OK.
Generelt er det godt med stueplass under køyer, i skap og hyller. Toalettet er mørkt, har en dårlig kum og dusj med forpumpe. Å dusje er en «trang» øvelse.
Bygging med pluss og minus
Byggingen er som på andre Albin-båter; litt spinkle dimensjoner, men med hyggelig finish på treverket. Skott og åpninger er kantet bare ved at finéren er pusset rund og lakket. Enkelt og billig. Bordet i salongen er vaklevorent.
Båten er bygd etter typiske 70- tallsprinsipper; sprøytet enkeltlaminat med en basisinnredning i plast. Det er innerliner mot skroget hele veien rundt og hovedskottet er boltet til en flens oppunder dekk.
Kjølkonstruksjonen er robust og motstandsdyktig mot grunnstøtinger.
Det største konstruksjonsproblemet er roret. Det er skumfylt og forsterket med jern, som ruster. En del ror har røket. Roret bør sjekkes nøye, likeså om rorbeslagene er løse som en følge av at roret er blitt liggende i klemmot en brygge eller lignende. Yanmar-motoren på 12 hk gir en grei marsjfart og orker en del i kraftig motvind. Akselerasjonen er ikke på topp. Foldepropell var standard.
Lydisoleringen er kun halvbra, og den eldre Yanmar-generasjonen vibrerte veldig. Sjekk at motorføttene er byttet ut.
Motorpanelet sitter ubeskyttet mot vær og vind i cockpitens akterkant, men det er utmerket å manøvrere gass/gir-spaken ved hjelp av benet. Cumulus styrer ganske godt forover såvel som når båten bakker.
