Et hav av søppel
Plastposer, tapte fiskeredskaper og annet søppel tar livet av enorme mengder dyr i og rundt havet hvert år.
På fiskebanken må en torsk gi opp kampen mot et forlatt fiskegarn. Ved kysten har en skilpadde svelget en plastpose og blir kvalt. I havet har en liten sel fått en plaststropp rundt seg og går store lidelser i møte etter hvert som den blir større.
Fjæra og havet flyter noen steder over av søppel, og for mange dyr som lever i eller av havet kan møtet med våre etterlatenskaper bety lidelse og død.
EN MILLION SJØFUGL DØR. Hvert år dør antagelig mer enn en million sjøfugl og over hundre tusen marine pattedyr over hele verden på grunn av menneskeskapt avfall.
Ingen har eksakte tall på hvor stort søppelproblemet er. En rapport fra 1975, som ofte blir nevnt i denne sammenhengen, anslår imidlertid at det hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene.
MEST FRA LAND. – Men dette anslaget tar kun hensyn til avfall fra fartøy til sjøs. Det aller meste – 60–80 prosent av marint søppel – stammer fra land, mens det resterende kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøy, forklarer Erlend Standal i Direktoratet for naturforvaltning.
Han poengterer at det søppelet som vi ser på land bare er «toppen av isfjellet».
– Det er anslått at 70 prosent av avfallet som havner i havet synker til havbunnen, mens det resterende er å finne i vannet, ved overflata eller blir skyllet i land på strender, heter det på hjemmesidene til Direktoratet for Naturforvaltning.
PLAST. Plast og andre syntetiske materialer i ulike former er det største problemet i havet. Det kan ta flere hundre år før slike gjenstander brytes ned og blir «borte» i naturen, avhengig av hvilke materialer de er laget av. I mellomtiden kan de gjøre stor skade på mange dyr.
– Selv etter at plastgjenstandene er brutt ned i så små biter at de ikke er synlige for det blotte øye, ligger de nede i sedimentene eller svever blant plankton i vannet. Herfra kan de bli tatt inn i næringskjeden via organismer som finner maten sin her. Vi trenger mer kunnskap om hvordan slik mikroplast virker inn på naturen og hvor omfattende problemet er, sier Standal.