Linge i hundre
Jan Herman Linge ville i dag ha fylt 100 år.
I dag ville Jan Herman Linge, om han hadde levd, fylt 100 år. Han døde imidlertid i 25. juni i 2007, 85 år gammel, men konstruktøren og motstandsmannen Linge vil bli feiret med mange arrangementer i jubileumsåret. Feiringen starter allerede i dag, på selve jubileumsdagen. Da samles familie, venner og gjester fra det offisielle Asker til en lukket minnemarkering på Oslofjordmuseet i Vollen. NRK markerer dagen ved å sende et intervju gjort med Jan Herman Linge i 1973 på sin kanal 2 klokken 20.05, og senere går feiringene slag i slag. Oslofjordmuseet inviterer til foredrag om Jan Herman Linge, søndag 13. mars, Norsk Maritimt Museum vil hedre Linge med en minneutstilling fra 17. august og i forbindelse med bokutgivelsene om Jan Herman Linge arrangerer museet «bokbad» med forfatterne i november. KNS arrangerer NM i både Yngling og Soling 19-20 august og markerer dermed jubileet med de to mest kjente seilbåtene fra hans tegnebord.
Jan Herman Linge var født i Trondheim 28. januar 1922, sønn av skuespilleren Martin Linge og Margit F. Vogt. Linge fikk tidlig smaken på sjølivet om somrene i Kilsund ved Tvedestrand. Her lærte han å seile og ro av fisker Thorsen i nabohuset og av faren fikk han en selvbygget kajakk som introduserte ham til båtbygger faget og som skulle komme ham til nytte senere i livet.
Egen seilbåt
Det første møte med egen seilbåt fikk Jan Herman Linge da han fikk låne, og etter hvert overta fra en familievenn som var lei av å vedlikeholde båten, en svensk 30 kvadratmeter skjærgårds krysser «Svarte Marja». Med denne tok han og en kamerat turen til Sverige uten farens vitende bare 13 år gammel. Han ble vred, men Jan Herman lærte seg å seile og ble mange erfaringer rikere.
Gikk til sjøs mot foreldrenes vilje
Unge Jan Herman var skoletrett etter endt realskole, og som 15 åring mønstret han, sterkt mot foreldrenes vilje, på et norsk tankskip i utenriks fart. Da han etter en tid hadde fått nok av sjølivets gleder og ville mønstre av, holdt kapteinen ham til kontrakten han hadde signert om å stå ombord i to år. Faren sporet opp skipet i Singapore, hentet unge Jan Herman, og sammen mønstret de på et skip som tok dem tilbake til Norge. Linge hadde da allerede bestemt seg for å bli skipsingeniør og startet i lære ved Akers Mekaniske Verksted i 1939.
Far i krigen
Martin Linge, som både var skuespiller og kaptein i hæren, var oppgitt over norske politikeres naivitet. Selv så han krigen komme. 8. april 1940 hadde far og sønn vært på kino. De fulgtes hjem til hybelen faren hadde leid etter skilsmissen fra Margit Linge. Martin Linge hadde da allerede pakket sekken og var klar for å mobilisere. Jan Herman som da var 18 år ønsket å følge faren, men måtte isteden love å fullføre gymnaset før han eventuelt meldte seg til tjeneste. Dette var siste gang de to møttes. Martin ble kompanisjef i NORIC1, det som senere fikk navnet Kompani Linge, og ledet herfra flere vellykte aksjoner inntil han falt under Måløyraidet i romjulen 1941.
Rømte til Sverige
Mens han ennå var gymnasiast bygget han sin første egenkonstruerte seilbåt med materialer han hadde stjålet fra et tysk trelast lager. Konstruktør kunnskapene hadde han tilegnet seg på korrespondansekurs. «Vi-to» var en velseilende og vakker båt, ikke ulik 12.5 kvadratmeteren. Det var med denne båten han rømte med sin første kone til Sverige i 1943. For å krysse grensen uten å bli stoppet av tyske inspeksjonsbåter fingerte han havari med båten utenfor Hvaler og fikk en redningskrysser til å slepe seg over Svenskegrensen. Derfra bar det trygt til Gøteborg og videre til England med en britisk kanonbåt. Linge ble utdannet som SOE-agant og var med i Kompani Linge 1944–1945.
Stor krigsinnsats
Jan Herman Linges krigsinnsats som er en egen historie verdt, skulle bringe ham opp i dramatiske situasjoner. Han landet i det tysk-okkuperte Norge i fallskjerm vinteren 1944/1945 som sabotør og instruktør for Hjemmestyrkene i Akershus/Hedmark og ble tatt til fange under en aksjon der oppdraget var å likvidere en kjent overløper. Han reddet med nød og neppe livet ved å bli klassifisert som politisk fange, men satt i tysk fangenskap til han klarte å rømme under en transport mot slutten av krigen, og kom seg over til de fremrykkende amerikanske styrkene. Tidlig i april 1945 kom han tilbake til England, og ble instruktør for nye agenter.
Studier i USA og England
Gjennom Sigurd Herbern hadde Jan Herman Linge truffet seileren Thorleiv S. Corneliussen. Han så Jan Herman Linges evner og anbefalte ham å konsentrere seg om å tegne fritidsbåter og ikke detaljer på store skip. Dette inspirerte unge Linge til videre utdannelse og gjenoppta studiene han hadde måttet avbryte på grunn av krigen. Han fullførte sin utdannelse som Naval Architect i England og USA i 1946–1949. Under oppholdet i USA ble han kjent med konstruktørfirmaet Sparkman og Stephens og han lærte seg tanktesting av båter ved opphold på Stevens Institute i New Jersey. Midler til denne utdannelsen fikk han blant annet ved direkte pengestøtte fra kong Haakon som hadde etablert et fond for å støtte unge talentfulle norske studenter.
Arbeidslivet
Vel hjemme i Norge fikk Linge jobb som ingeniør i A/S Westermoen Båtbyggeri og Båtservice i perioden 1949-1956. Han gjorde også oppdrag for Lyngør Båtbyggeri. I denne tiden konstruerte han mini havseileren «Honeymoon» som det ble eksportert mange av til USA, og motortorpedobåten «Nasty» som ble grunnlaget for Tjeld klassen. Disse båtene var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 til omkring 1970. Båttypen ble også eksportert til Tyskland, Hellas, Tyrkia og USA. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen i Norge. Dessuten ble seks bygget i USA. Det var strid om Linges ansettelsesforhold i Båtservice. Finn B Røer som var direktør for selskapet trenerte kontrakten med Linge som mente han var selvstendig og hadde rettigheter knyttet til MTB prosjektet. Langvarige rettsaker fulgte og Linges tap i retten kostet mye tid og penger
For seg selv
Linge etablerte derfor sitt eget båtdesign- og konsulentfirma, Jan H. Linge A/S og konstruerte herfra en rekke hurtiggående motorbåter for Draco, Fjord, Windy og andre. En av hans båter, Fjordling, en 17 foter produsert mellom 1962 og 1970 er blitt en kultbåt og bygges i dag i Sverige. Båten finnes fremdeles i miljøer der disse benyttes blant annet i fartskonkurranser. Til båten som i utgangspunktet var for rank konstruerte Linge en tunell som senere ble patentert og som er en del av kjølen og som vannet løp fritt gjennom. Det ga båten en helt annen stabilitet. I midten av juni arrangeres et båtstevne i Tvedestrand til ære for Jan Herman Linge og der er hovedmålet å få en Fjordling opp i 100 knop, alt til ære for «Linge i hundre»
Han var tidlig med i 5.5 meter klassen der hans båter vakte oppsikt ved sitt radikale utseende og gode seileSSegenskaper. Linge var om ikke den første, så i hvert fall tidlig ute med å tegne negativ hekk på sine båter. 5.5 meteren «Perhaps» dominerte blant norske 5.5 metere i flere sesonger. Båten som på tegnestadiet hadde navnet «Lurling» ble Setter to år solgt til Canada. Linge konstruerte også «Unique» som representerte Storbritannia i OL og tok 6. plass i Helsinki 1952.
I 1964 konstruerte han Soling, som var ment som rekrutteringsbåt for 5.5 meteren, men ble valgt av det internasjonale seilforbundet til olympisk klasse i 1968. Den var med i hele åtte olympiske leker. I den siste OL regattaen, i Sydney i 2000 tok Herman Horn Johannessen, Espen Stokkeland og Paul Davis bronsemedalje.
Yngling, også tegnet av Linge, ble internasjonal klasse i 1979 og olympisk i 2004 ogS 2008. Jan HermanS Linge ble dermed den eneste konstruktøren i historien med to forskjellige entypeklasser i OL.
Gambling
Lærling
Flere populære seilbåter
Jan Herman Linge konstruerte en rekke seilbåter som ble populære og som vi ser på vannet den dag i dag. Båter som Smiling, Firling og Willing deltar stadig i regattaer. Halvtonneren Halling ble bygget til VM på Hankø i 1983 og finnes blant restaurerte halvtonnere i miljøet ved Skjebergkilen. Mindre kjente er Jypling og Brisling som det bare ble bygget en av.
Utmerkelser og priser
Jan Herman Linge høstet i sin levetid mange utmerkelser og hederspriser for sitt virke:
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001.
- Krigsmedaljen
- Deltagermedaljen
- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Råds Ærespris 1966 (innsats for norsk industri)
- «Merket for god design» i 1971 for seilbåten Yngling
- Jacob-prisen i 1988 som formgiver
- International Sailing Federations (ISAF) gullmedalje 2000
- ISAF Beppe Croce trofé 2002