VEKST: Etter under seks døgn i varmt julivann var det mye animalsk groe under skroget.

Nå gror det godt under båten

I løpet av fem døgn i sjøen var skrogbunnen full av små rur og tegn av stillehavsøsters.

Publisert

Oslofjorden er tom for torsk, men vannet er klarere og renere enn noen gang. Forbedringen er enorm. Ingen badet frivillig i Middagsbukta hvor alle tømte doen, og tomme ølflasker lå tett å fløt.

På 70 tallet var det mye torsk, men det er kun i senere tid jeg har sett sel i Oslofjorden. Skarv er det også blitt langt flere av.

For en uke siden sjøsatte jeg min selvbygde jolle, en båt utviklet for det enkle båtlivet. En slags flytende badebrygge som jeg kan ro og seile. Jeg har til og med en liten elmotor som funger supert. Båten er laget med tanke for å nyte sommerdager uten å sette spor, og i løpet av de seks dagene har den blitt brukt mye.

Uten bunnstoff

Bunnstoff er utenklig. Ideen er å ha den på henger, slik at den kan brukes uten å oppta en båtplass.

Etter seks dager tok jeg båten opp på land og ble svært overrasket over hvor raskt rur og skjell klarer å sette seg på skroget. Jeg trodde larvene til disse små dyrene var ferdig for sesongen, men nei. Det var ingen vegitabisk groe, kun animalsk, noe som også overrasker. Båten har helt fri for slim og grønt gress.

Heldigvis satt de små mureren, og starten på det jeg frykter kan være stillehavsøsters svært løst, og kunne fjernes med hånden.

Gode groforhold

Vanntemperaturen i Indre Oslofjord har ligget på mellom 21 og 24 grader, og det grå skroget har blit varmt i sola. Det er godt det er tegn til liv under skroget, men syn at en båt ikke kan ligge ute på sjøen en uke engang, uten groe.

SOMMER: Jolla er blitt brukt hver dag, både som seilbåt, robåt og med en liten elmotor.
UKJENT: Er dette starten til en stillehavsøsters tro?
BADEBRYGGE: Båten er laget for at det skal være komfortabelt å oppeholde seg om bord.