Må bryte loven i Las Palmas
Strenge lover gir uløselige praktiske problemer for norsk seiler på Kanariøyene.
Steinar Ryvind fra Risør er pensjonist, og bruker mye av tiden til å seile. I vinter har han oppholdt seg på Kanariøyene. Oppholdet har blitt svært annerledes, men sørlendingen klager ikke. Han seiler nordover mot slutten av april, noe som også var planen, men frykter at det kan bli utfordrende å komme i havn.
Rapport fra Steinar Ryvind
Denne gang er oppholdet i Las Palmas på Gran Canaria radikalt annerledes. Portforbudet håndheves strengt, og det å bli stoppet av en av de mange ulike representanter for lovens håndhever er blitt vanlig. Da bør det nevnes at vi i realiteten ikke kan gå på land med mindre formålet er å handle dagligvarer. Det betyr også at det er strengt forbudt å gå tur/løpe, eller å ta dinghyen en rotur for på den måten få trimmet en smule.
Sosiale aktiviteter er selvsagt også forbudt. Med andre ord er vår møteplass, Sailors Bay, stengt. Samtidig må det nevnes at det nå er svært mange farkoster uten mannskap da de aller fleste er reist hjem. Jeg ligger på K-brygga, og av de cirka 40 båtene her er det bare fem-seks som er i bruk.
Bryter streng lov
Det er bare en håndfull norske båter her. Jeg vet ikke hvor mange av disse som er i bruk. En Amigo med navn «Josephine» har imidlertid fortsatt sin eier ombord. Bjørn Jansen, som har en jordomseiling solo bak seg, og undertegnede, møtes et par ganger i uka for en kaffe og croissant. Riktignok er ikke dette tillatt, men ved å holde utkikk etter politibiler er det mulig å gå fra den ene brygga til den andre.
Praktiske problemer
Kan også nevnes at forbudet mot ikke livsviktig arbeid har ført til praktiske problemer. Jeg har hatt en genoa til reparasjon, men den kunne ikke leveres dersom dagens regelverk skulle følges. Det ble løst ved at en bil som inneholdt min genoa ble parkert like ved K-brygga, og deretter forlatt uten at dørene ble låst. Deretter var det min oppgave å påse at kysten var klar før jeg løp bort til bilen, plasserte en konvolutt med euro under forsetet og deretter dro genoaen ut av bilen og ut på brygga. Da politipatruljen passerte brukte jeg min brede rygg til å skjule seilsekken før jeg fortsatte ut til båten. Praktiske utfordringer til tross, vi er priviligerte som kan leve som vi gjør.
Alt er jo stengt inne på marina området og det hører med til sjeldenhetene å se noen andre dersom en våger seg på land. Dermed er vel også muligheten for å bli smittet minimalisert.
Det som er spenningen nå er om havnene nordover vil åpnes. Uansett vil det antakeligvis være mulighet for å ligge på svai.
Klager ikke
Det er viktig å understreke at det ikke er noen dramatikk knyttet til det å ligge her. Det mest frustrerende er vel at en ikke kan strekke litt på bena. Samtidig må en ha respekt for de enorme utfordringene Spania konfronteres med. Med det i bakhodet er det ingen grunn til å klage over de praktiske vanskelighetene vi møter.
