Blåskjell, tare og tunikater kan redde Oslofjorden
Arter langt nede i næringskjeden kalles lavtrofiske. Disse artene har et stort potensial for å redusere mengden nitrogen i Oslofjorden. Opprett av denne typen arter kan bidra til å løse Oslofjordens problemer.
Publisert
Onsdag 4. desember arrangerte Oslofjordens Friluftsråd i samarbeid med Marinreparatørene og Bellona en konferanse der det ble sett nærmere på potensialet som ligger i oppdrett av lavtrofiske arter i Oslofjorden. OF har lenge vært skeptisk til oppdrett, men ny forskning viser at oppdrett på lavtrofiske arter kan redusere nitrogenmengden i fjorden betydelig. Så mye at vi, og Nettverket for en levende Oslofjord, mener det er viktig å finne ut mer – derfor arrangerte vi denne konferansen. Nettverket består av 26 frilufts og miljøorganisasjoner som har til felles at de ønsker å få på plass tiltak for å redde fjorden.
Hva vil det si at noe er lavtrofisk?
Lavtrofisk betyr arter som er langt nede i næringskjeden. Oppdrett av fisk, slik vi kjenner det fra f.eks. Vestlandet og Nord-Norge er ganske forskjellig fra oppdrett av lavtrofiske arter. Oppdrett av sistnevnte kan dyrkes uten at det tilføres næring eller medisiner, de nyttiggjør næringsstoffene som allerede finnes i vannmassene, f.eks. ved at de filtrerer vannmannsene og absorberer næringsstoffene. Og nettopp næringsstoffer er det alt for mye av i Oslofjorden og er en av hovedproblemene til den dårlige miljøtilstanden.
Hva er så potensialet i denne formen for oppdrett?
Pronofa er en aktør som ønsker å komme i gang med et anlegg på Hvaler. De ønsker et anlegg som på overflaten utgjør inntil 1,35 km2. Tanken er å produsere tunikater. Et slikt anlegg vil kunne fjerne inntil 675 tonn nitrogen i året. Til sammenlikning: Da Bekkelaget renseanlegg nylig ble oppgradert, ble nitrogenutslippet der redusert med 200 tonn per år. Kostnaden ved dette var en investering på 2,1 milliarder kr. I Moss prosjekteres et renseanlegg hvor det skal brukes 2,26 milliarder kr for å fjerne 250 tonn nitrogen fra avløpet fra kommune Vestby, Moss og Råde.
Globale og lokale utfordringer
Folketallet rundt om i verden øker raskt og presset på klima og areal har aldri har vært større. Skal verden klare å komme i mål med alt som må til for å redde både klima og natur, er det havet flest peker på. Med å satse på organismene langt nede i næringskjeden, vil det kunne ha positive effekter på mange felt. Alt fra matvarer, energi, gjødsel til medisin, er produkter som kan produseres i havet gjennom lavtrofisk oppdrett. Da skånes landareal, det brukes ikke ferskvann, det senker presset på avskoging samtidig som det kan gi bedre vannkvalitet og lagre karbon mer effektivt enn de fleste landbaserte løsningene.
Utfordringene med lavtrofisk oppdrett
Som med det meste er det utfordringer knyttet til lavtrofisk oppdrett, men ut ifra hva forskerne sier, er risikoen for uønskede effekter liten. En utfordring er dog arealbruken. Om næringsaktører skal få slippe til, vil det innebære bruk av areal. Areal i Oslofjorden er alltid en utfordring, selv om det også er en mulighet å ha anlegg som er nedsenket i vannet, der havoverflaten i stor grad fortsatt kan brukes til f.eks fritidsbåter eller kajakk. Det er lett å skaffe informasjon om hvilke områder som har stor bruk og som derfor bør unngås. Og om en vet at et anlegg er med på å redde fjorden, er det sannsynligvis lettere å godta for de aller fleste.
Anleggene i seg selv kan gi utfordringer. Det er lett å tenke seg at plast vil være en komponent i anlegg som settes ut. Utfordringene med plast på avveie og mikroplast er velkjent. En annen utfordring er hva som skjer med anlegg som ikke viser seg økonomisk drivverdig. Det var en stor utfordring med blåskjellanlegg for noen tiår siden.
Dårlig tid
Mange pekte på tidsaspektet, Oslofjordens tilstand forverres for hvert år som går. Innføring av tiltak som monner, både innen jordbruk og avløp, vil ta tid. I mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å redde fjorden – lavtrofisk oppdrett kan være et positivt bidrag, men som flere politikere og andre deltakere sa: Det må aldri bli noe substitutt for de store og nødvendige tiltakene, men det kan hjelpe oss med å kjøpe litt tid!
.
