Test fra arkivet: Swan 56 R

More Chaos under Hollenderseilasen.

En potent racer i elegant tur-drakt

Båtens linjer og diskrete luksus under dekk signaliserer at det er en ekte svane, men under seil er den nye Swan 56 Regatta en sann fryd av moderne rendyrket fart og seil­glede. Slik opplevde Båtnytts Henrik Hansen det, da han var tilstede under de første testseilasene i St. Tropez.

Publisert Sist oppdatert

Henrik Hansen seilte Swan 56 Regatta i 1998. Båten kostet den gangen det samme som en ny Hallberg-Rassy 40 koster ny i dag. 56-foteren var ekstrem. Rigg med lensetakler og en kjøl som stikker 3,4 meter. Her hjemme kjenner vi båttypen fra «More Chaos». Den var vi om bord i i 2008, og suplerer testen med bilder fra den norske Swanen. 

Testen ble publisert i Båtnytt 5-1998 over fire sider. 

 

Vi går i over 8 knop, ropte jeg, og eieren av den nye Swan 56en, Pierre Durand, jublet, mens båtsmannen John vendte tommelfingeren opp. Dette var høydepunktet etter to dagers seilas med Swan 56 Regatta i nesten ingen vind i Middelhavet.

Nå merket vi endelig vinden i håret, men et blikk på vindmåleren viste kun 4 m/sek. Rundt oss var vannet helt flatt med små krusninger. Vi seilte på ren fartsvind med en relativ vindvinkel på 28–29 grader, samtidig som vi «banket» båtens vpp (se forklaring) med nesten 1 knop. Tidligere på turen hadde vi «slått» vppen med 1,3 knop under meget lette forhold.

VPP viser fartspotensialet

VPP betyr Velocity Prediction Program og er et datamaskin-beregnet uttrykk for båtens fartspotensiale. En båts IMS-mål er for eksempel et resultat av en VPP-beregning. Ved å legge båtens VPP inn på en datamaskin, som samtidig er koblet til båtens vindinstrumenter, kan man lese av hvor fort båten burde seile i den gitte vindstyrke og båtens aktuelle vinkel til vinden.

«Coffee-grinderen» i sentercockpiten er ikke standard i Swan 56. Den tar en stor plass og begrenser comforten i cockpiten. På den annen side er den ingen sak å skjøte inn genuaen.
Det er innebygd, elektrisk ankerspill på det flotte teakdekket. Legg merke til den massive teak-bjelken som skal beskytte dekket mot slitasje fra ankerkjettingen.
Cockpit på «More Chaos»
Masteinstrumenter på «More Chaos».
Detalj fra rattet på «More Chaos».
Flush dekk på «More Chaos».

 

Famlende start

Før gårsdagens dåp av båten var en broget forsamling journalister, fortografer, Swan-folk og venner med utpå for å prøve båten i lett og skiftende vind. Det store rattet skiftet hyppig hender, og om kvelden var Pierre Durand litt frustrert over båtens prestasjoner. Etter at vi var kommet i havn, kunne han følge dagens «track» på den innebygde datamaskinen og sammenligne farten med båtens vpp. Den dagen hadde Fortitude, som båten skulle bli døpt, seilt klart saktere enn vppen.

Og det var det faktisk ikke noe galt i. En vpp beregner båtens optimale potensiale, men spesielt i den lette og svært ustabile vinden vi hadde i St. Tropez, er det vanskelig å styre optimalt over lang tid; spesielt med skiftende rormenn, som ikke kjenner båten. Trimmingen hadde heller ikke vært optimal under de svært selskaplige forholdene om bord.

Om kvelden – på en jazz-café – besluttet Fortitudes australske båtsmann, John, og jeg at vi skulle forsøke å seile så tett opptil vppen som mulig.

Og det lyktes vi så godt i at vi konstant lå 0,5 til 1 knop over. Spesielt når vi fikk sporet oss inn på at Fortitude gikk best i den lette vinden med en relativ vinkel på 27–29 grader. Samtidig var det herlig å oppdage at båten var svært enkel å seile i nesten vindstille, da vi gikk i nesten 3 knop i 1–1,5 m/sek. Det var skikkelig seilglede, fordi båten selv «ville» seile. Den behøvdes verken lokkes eller løpes igang. Rorbalansen og følingen med båten var perfekt, og jeg kunne styre den med små bevegelser og med kun fingerspissene på det store rattet. Kun om bord i en X-612 har jeg prøvd noe så finstemt i denne størrelsen.

Salongen på «More Chaos»
Kartbordet på «More Chaos».
Nedgang til eierlugaren i «More Chaos».

 

8 knop på bidevind

Da vi hadde logget 8 knop på bidevind, viste vinden tegn til å droppe helt igjen, og sola var allerede på vei ned bak fjellene bak St. Tropez. Derfor snudde vi for å forsøke å skjære med en tradisjonell mega-spinnaker på 243 m2, men det ble en nedtur sammenlignet med den begeistrete 8-knops-jubelen. Selv på skarpe skjæringer kom vi ikke over 5 knop. Det var kun på bidevind vi klarte å bygge opp fartsvinden.

På denne sene ettermiddagen var vi heldigvis kun få om bord, og det lyktes oss til slutt å ligge konstant over båtens vpp, fordi John og jeg i lange perioder fikk ro til å trimme, finne den optimale høyden og styre fart.

«Fortitude» var ekvipert med 3dl-seil, som var konstruert hos North Sails i København. De sto flott og trakk effektivt i den lette vinden.

Swan 56 er siste skudd på Nautors serie av hurtige «performance/cruisers», som også rommer Swan 60 og Swan 48. Begrepet «performance/cruisers» tilsvarer det vi vil kalle cruiser/racer – på godt norsk. Spesielt har storesøsteren, Swan 60, vist et godt regattapotensiale i internasjonale seilaser.

Swans tre nye «performance/cruisers» er konstruert av argentineren German Frers, og skroget er tegnet etter de erfaringene han fikk i forbindelse med at hans konstruksjonskontor i Milano ledet konstruksjonsarbeidet og byggingen av den italienske America’s Cup-båten Il Moro di Venezia. Ved et tilfeldig sammenfall har Fortitudes båtsmann John også seilt på Il Moro.

Navigasjonsplassen om bord i Fortitude er et velinnredet overfødighetshorn av tre og avansert elektronikk. Legg merke til den innebygde datamaskinen i skottet. El-panelet over er imponerende og velordnet.
Den store byssa på babord side er også gjennomgang fra salongen og akter til de to akterkabinene. I den lille gangen mellom byssa og kahyttene er det skap og en luke inn til motorrommet.

 

Skrog i enkeltlaminat

Skroget er bygd som enkeltlaminat, men ved å benytte moderne materialer har verftet, ifølge Nautor selv og German Frers, bygd Swan 56 Regatta like lett som man ville med et sandwich-skrog.

Båtens mange Lewmar-vinsjer er jevnt fordelt fra mast til hekk på dekket og på de brede, teakkledde cockpitkarmene. «Fortitude» har imidlertid flere vinsjer enn normalt, for eksempel et par av Lewmars nye, stortromlete vinsjer som er utstyrt med el-drev. De er utviklet til Whitbread-båtene, men er på «Fortitude» primært beregnet til å gjøre håndteringen av seilene enkel når familien er ute og seiler på tur. Vi benyttet dem også til å sette seil med, og det var hurtig og bekvemt.

Swan 56 har både en stor cockpit akter og en liten sentercockpit, som dog domineres av en stor «coffee-grinder», som kun skal benyttes under regattaseiling.

 

Tradisjonelt på dekk

Når det gjelder dekksutstyret og innredningen av dekket som arbeidsplass, har ikke Nautor fulgt tidens stil med enkle løsninger. Det hele er disponert mer tradisjonelt, men likevel også funksjonelt, fordi man beveger seg helt naturlig rundt på båten. Hele dekkslayouten er preget av typiske små, fine Swan-detaljer, som for eksempel halegatt med sideruller, som er elegant innfelt i fotlisten.

Under dekk merker man ikke i det hele tatt at dette dreier seg om en Swan med et sterkt regattapotensiale. Også her byr den seg frem som en ekte Swan med masser av gedigen og vakker Burma-teak. Sofaene og de to spisebordstolene ved salongbordet er trukket med hvitt skinn. Stolene er selvfølgelig forsvarlig forankret til dørken under seilas.

Swan 56

Lengde17,19 m
Lengde14,36 m
Bredde4,73 m
Dypgående3,36 m
Vekt18 000 kg
Kjølvekt (bly)6 620 kg
Storseil67,4 m2
Genua 1101,2 m2
Spinnaker243,0 m2
MotoYanmar 96 hk
KonstruktørGerman Frers
PrisFra kr 8 300 00

Kun i forpiggen merker man at man er om bord i en racing-båt; på de rå rørkøyene og det vesle verkstedet, som Pierre Durand har fått verftet til å bygge. Dessuten er de volumiøse akterskipet helt tomt de siste metrene.

Man kommer ned i salongen fra den vesle sentercockpiten, mens man kommer ned til den store akterkabinen fra den aktre cockpiten. Eierens «suite» ligger foran salongen og er beskjeden i størrelse, men meget lekkert innredet med en liten sofa med hvitt skinn.

Til babord for sentercockpiten er det en stort og velinnredet bysse med bord på begge sider. En tradisjonell løsning, som også er kopiert i mindre båter, som for eksempel Bénéteau 36 CC.

Under sentercockpiten er det er stort og meget lett tilgjengelig motorrom med egen generator. Det er i det hele tatt gjort usedvanlig mye ut av el-systemet om bord med meget stor batterikapasitet og 220 volt-system. El-systemet kontrolleres på en stor, overskuelig el-tavle til styrbord for sentercockpiten.

Her er det også en fin navigasjonsplass med et sant eldorado av elektronikk og innebygd datamaskin.

«More Chaos», en Swan 56R

 

Borgermesteren æresgjest

Selve dåpen av Fortitude var en overraskende stor begivenhet i St. Tropez, som hvert år i juli er rammen rundt Swan Rolex Cup.

Borgermesteren overvar dåpen, og han hadde på forhånd invitert til mottagelse på rådhuset med etterfølgende middag på en av byens bedre restauranetr. Dessuten var Nautor-verftets direktør, Olle Emmes, fløyet ned fra Finland for å delta i dåpen og offisielt overlever båten til dens nye eier.

Dagen før dåpen hadde Fortitude bevist sin sjødyktighet ved en transportseilas fra Antibes til St. Tropez i opptil 20 m/sek – helt uten skader eller uhell. Neste dag hadde vinden dessverre dødd helt ut.

Eieren, Pierre Durand, har nettopp pensjonert seg som 46-åring ved å selge sitt datafirma i Chicago, og han har gjennom Fortitude realisert seilerdrømmen. Den skal brukes til en flerårig turseilas med familien. Underveis skal båten delta i flere store kappseilaser, som Rolex Swan World Cup i Porto Servo på Sardinia.