På helgtur i regatta – det gir ikke resultater

Deltagelse i Rustad Sails TwoStar ble en resultatmessig nedtur, men det er straffen for å ha det hyggelig og behagelig.

Å seile shorthanded regatta over lange strekk er ingen kosehelg i båt. Det oppsumerer innsatsen. Når regattaen blir slik at de rike blir rikere, og de fattige ender i helvete, så gjør det vond, selv om lysten til å seile igjen bare har blitt større.

God start

Starten gikk bra, selv om vi startet fra feil ende av linja, men vi hadde i hvert fall fri vind. Vi hang relativt godt med de første timene, selv om søsterbåtene hadde passert oss. De seilte med gennaker, og vi med spinnaker, og hadde en mer direkte kurs, og trodde det ville betale seg. Vi hang godt med til Søstrene da det kom et vindskift. Vi var ikke på, og gikk fra å ligge langt fremme i feltet til et stykke bak. Ved Færder lå vi 2,7 nm bak lederbåten. Tracking viser at farten vår var grei så lenge vinden blåste over fem knop, men vi hang ikke på under skiftene.

Mens andre båter gikk lengre øst ville vi få kortere vei lengre vest. Problemet var at vi hadde mindre vind.

Vi lå 8 nm bak lederbåten da «Lethe» runder ved jomfruland. Vi rundet 97 minutter senere.

Taktisk bommert

Vinden forsvant da vi rundet, og vi følte vi lå sjakk. Med fartsproblemer, ble den eneste løsningen å gjøre noe annet enn de andre, og gikk ut i havet. Når første båt rundet Færder, på vei nordover, lå vi 20 nm bak og drev bakover i strømmen. Vi runder Færder over syv timer senere, over 40 nm bak lederbåten. Vi så på klokka, og fant ut at vi verken ville rekke festen, premieutdelingen eller intervjuer med vinnerne om vi fortsatte. Veien inn til Hankø ble kort og fristende.

Lot oss ikke pine

Det var flaut å se bildene som Fredrikstad Seilforening la ut fra regattaen. Spinnakeren hang som en sekk, med tunge skjøter. Storseilet hadde alt for mye tvist, selv om vinden var lett, men verste av alt, vi satt å hygget oss i cockpiten. Vi skulle sittet i le, foran masten å styrt båten med autopiloten via fjernkontroll. Vi var på kosetur, og alle de andre seilte regatta, og derfor fortjente vi straffen.

Det hjalp heller ikke på selvtilliten at alle de tre andre Sun Fast 3200 har fått optimalisert ror og kjøl. Det har Eira Naustvik også fått tilbud om, en jobb til 70 000 kroner, for å holde følge med de andre. Vi brukte også en omsydd spinnaker som snurpet seg. Kanskje det hadde vært bedre å bruke pengene på et nytt unnavindseil i stede for ror og kjøl. Slike avgjørelser er en regattaseiler nødt til å ta for å havne høyt på resultatlisten. Et nytt storseil var tydeligvis ikke nok.

Disiplin og selvtillitt

Oppsummert, kan vi si at litt lav disiplin gjorde at vi ikke hang på alle skiftene. Vi brukte alle seilene vi hadde med, bortsett fra stormfokka, og syns vi jobbet hardt, men ikke hardt nok.

Vi følte at vi manglet fart, og det førte til at vi gjorde dumme valg, men egentlig var feilen at vi ikke jobbet hardt nok. Shorthandedseiling er ingen frøken sport tross for at det var en frøken som vant.

Men jeg kan kanskje unnskylde meg med at det ble mange vakre motiver under veis, og litt av konsentrasjonen gikk med å unnfange disse.

De største vinnerne er de som får gode resultater ut av en tynn lommebok.

LES OGSÅ: – Hadde øynene ut av båten

Det var en ting vinnerne av de to klassene hadde felles. Det var evnen til å observere, og ta veivalg ut fra det.