Fra det ene paradiset til det andre
– Vi runder odden og der lå det et nytt paradis...er det mulig? Igjen turkis vann og en hvit sandstrand innerst i vika.
Dag 25. Morgenbad kl 09.00. 15,6.Nok en lat morgen, men så hadde vi det jo veldig hyggelig kvelden før, så både vi og mannskapet på «Super Trouper» var enige om at det er viktig å nyte dagene.
Spesielt når vi våkner til sol og blå himmel. Egentlig har vi på «Happy Go Lucky» funnet ut at å gjøre aktiviteter der vi er er smartest på formiddagen. Har man vært på farten i 6 -10 timer så blir man jo sliten av mye frisk luft og hele tiden følge med og sørge for å holde rett kurs og komme helberget til neste sted. Da forsvinner kveldene veldig fort. Å gå tur, ta for seg severdigheter eller hva man kan finne på, er da mye smartere å gjøre før man seiler.. Her som solen nesten aldri går ned så er det jo helt ypperlig å bruke ettermiddager og kveld til å forflytte seg. Å holde styr på hvilken ukedag det er kan være en utfordring...
Vi var mektig imponerte over hvor mange som kom ut til dette gjestgiveriet. Brygga fyltes opp på et blunk... utrolig at det kommer så mange på en mandag... hm.. ved ettertanke så var det faktisk søndag... Hadde en hyggelig tur rundt på øya og til vår store glede kunne vi følge med på to ørner som lå og svevde over hodene på oss. Og de var stooore. Fantastiske fugler. Tilbake til gjestgiveriet til en etterlengtet vaffel for så å kaste loss og komme oss videre. Vi vinket farvel til våre nye venner og hadde en helt grei seilas til Stokkøya.
Enda et langdistanse leg. Der ankom vi kl 22.20. Speilblankt vann i havnen. En motorbåtkaptein kom opp på dekk på sin båt og spurte om vi hadde tenkt å ligge i båsen ved siden av han. Det hadde vi, og tenkte at han ville ta oss i mot. Men nei... det var det ikke. Han forsvant. Er det slik at motorbåtfolk har noe i mot seilere? Er det ikke vanlig at man hjelper hverandre når man har mulighet? En fantastisk himmel sammen med en spektakulær regnbue satte punktum for enda en fantastisk dag på bøljan den blå. Hvor heldige er ikke vi som kan leve dette livet...
Dag 26. Fra et paradis til et annet I dag har vi opplevd sydenferie. Hvite strender, 25 graders varme, bading i turkis vann, strandrestaurant... Etter å ha gått en fin tur på svabergene kom vi altså til denne fantastiske stranden. Til og med vegetasjonen minnet om Syden. Manglet bare sirrisenes evinnelige sang. Stokkøya er et fantastisk sted i havgapet. Men bakeren er stengt på mandager, og vi som hadde gledet oss til ferske rundstykker.
Etter tips fra mannskapet på «Super Trouper», som vi nå har daglig kontakt med, gikk vi fra marinaen og over svaberg for så å lande på den flotteste sydenaktige sandstranden ... et bad var målet, men denne gangen var det å vasse utover, nesten som på hytta i Odalen. Skikkelig langgrunt. Etter å gå skuffet fra den stengte bakeren tilbake til båten var det bare å kaste loss og komme seg videre. Tid for å fylle diesel og kjøleskap og så satte vi kursen mot Ramsøya. Vinket til Magnus Lomax ombord på Hurtigruta som seilte forbi på vei mot nord. Han vinket tilbake. Havrepannekaker med eple til frokost. Hadde sett oss ut en vik på kartet, hvor dybden så bra ut og som var godt beskyttet for vind, med unntak av vestavind.
Vi runder odden og der... lå det et nytt paradis... er det mulig... igjen turkis vann og en liten hvit sandstrand innerst i vika. Vegetasjonen rundt tilsa at her kommer vi til å være helt alene... umulig å komme ned fra fjellene til denne stranden, så her blir vi alene... Stuerten satte i gang i byssa og forberedte middag og kapteinen tok ansvar for grillen, og det ble et herlig måltid med lammekoteletter og tilbehør. Slitne, gode og mette ble det byssanlull gjennom en natt helt vindstille...
.
