Stoppet før det ble dyrt
Etter å ha rundet Sørgrundsberget slet vi med storseilstrimmen. Følgene kunne blitt katastrofale.
Skagen Race i 2022 kostet meg en hel seilgarderobe. Denne gangen kunne regattaen kostet meg riggen. Vantet mellom salingen på babord side hadde løsnet, og riggen ble som en banan.
Guffen følelse
I det ene øyeblikket lurer du på hva du skal dra i for å få god trim, og sekundet etter er du sikker på at masten skal falle ned. Vi hadde hatt en svært hyggelig seilas, og var godt fornøyd med fart og plassering. Litt søvn hadde vi også fått. Vi hang med de beste, og var klare for den siste og tøffeste etappen.
Reddet riggen
Vi fikk slått over på styrbord halser, og fikk reddet riggen, men visste at vi ikke kunne nå Skagen i økende vind. Det blåser alt 10 m/s, og skulle øke til 15 m/s. I le av Väderöarne tredde vi i andre rev, som vi tenkte ville bli nødvendig. Det ble det.
Vi satte inn andre rev, og søkte nødhavn. Der er vi ikke alene.
Høy risiko
Det virker som at vantskruen har løsnet, og skrudd seg opp. Sannsynligvis kunne vi klatret masten og fått riggen på stell igjen, men i grov sjø ville det øke risiko for personskader. Den risikoen kunne vi ikke ta.
Vi kunne også fortsatt mot Skagen etter å ha utført reparasjon i Smøgen, men så uthvilte var vi ikke. To av båtene vi møtte i Smøgen har fortsatt, og det skal det stå all ære av. Det er bra, for havna fylles nå av båter som har brutt.
